Nybegynnerkurs

Norges skytterforbund (NSF) har gjennom årene utviklet en rekke kurs for opplæring av nye skyttere. Alle som ønsker å bli skytter bør starte med et grunnleggende sikkerhetskurs, og kurset tar for seg alt det praktiske rundt våpen og håndtering. Kurset dekker også oppbevaring og transport. De fleste skytterklubber i Norge tilbyr en lang rekke nybegynnerkurs opp til flere ganger i året. Alle klubber bruker det samme kursmateriellet, for slik er man sikret at alle som mottar våpenopplæring i Norge får samme gode opplæring.

 

Typer kurs

Sikkerhetskurs
Sikkerhet er en rød tråd i dette kurset, men det er også en liten del skytetrening involvert. Sikkerhetsaspektet rundt våpen og ammunisjon er omfattende, men ikke vanskelig. Man vil få opplæring i hvordan man sikrer et våpen, hvordan man lader et våpen, forsvarlig oppbevaring og transport, med mer. Vi anbefaler alle å gjennomføre dette kurset for de søker om våpentillatelse. Et gjennomført sikkerhetskurs kan også sikre at en våpensøknad vil bli raskere godkjent.

 

Nybegynnerkurs pistolskyting
Målsettingen med dette kurset er å gi deltakerne en innføring i sikkerhetsrutiner, opptreden på standplass/skytebane, grunnleggende teknikk for skyting med pistol, utvikle tekniske ferdigheter, rutiner ved pistolstevner, for å nevne noe. Etter gjennomført kurs skal deltakeren på en selvstendig måte kunne avfyre fem runder presisjonsskudd. Kurset tar også for seg mental trening og oppvarming for å unngå skader.

 

Nybegynnerkurs rifleskyting

De siste 20 årene har det blitt utviklet en rekke nye skytestillinger som nå legger grunnlaget for nasjonale og internasjonale skyttere. Dette kurset vil ta utgangspunkt i disse stillingen slik at deltakere som ønsker å konkurrere har riktig grunnlag for å gjøre så. Med unntak av sikkerhet og opptreden på standplass, vil kurset ta for seg både stående-, liggende- og knestående skyting. Liggende skytestilling er den absolutt tryggeste og mest stabile stillingen man kan lære seg. Stillingen vil for mange føles ubehagelig i starten, men med riktig opplæring er det noe man kommer raskt over. Ved fullført kurs skal alle deltakere kunne avfyre 3 runder med presisjonsskudd, i liggende, stående- og knestående stilling.

 

Nybegynnerkurs viltmålskyting
Viltmålskyting utføres utelukkende med luftvåpen. Dette kurset vil derfor gi deltakeren en grunnleggende innføring i de ulike våpentyper, samt ammunisjon. Sikkerhet vil også bli nøye gjennomgått, for selv om vi her benytter luftvåpen betyr ikke det at våpenet ikke kan forårsake alvorlige skader. Ulike skytterstillinger og konsentrasjonsøvelser er også en viktig del av kurset.

Etter endt kurs skal deltakerne kunne gjennomføre 2 runder med presisjonsskudd, hvor de må benytte både CO2 våpen og trykkvåpen.

 

Nybegynnerkurs leirdueskyting

Med ladd våpen som sportsutstyr kommer sikkerhet alltid først. Det finnes ingen grunn til å bryte sikkerhetsforskriften. Ved leirdueskyting benytter man hagle som har ammunisjon med stor spredning. Dette gjør sitt til at en hagle kan forårsake større skade enn f.eks. en rifle. I dette kurset vil man gjennomgå grunnleggende sikkerhet, hvordan man lader et våpen, hvordan man bytter tomme patroner og ulike hagltyper. Etter endt kursdeltakelse skal alle deltakere kunne lade og gjennomføre 5 runder med skudd, både med haglegevær og halvautomat, også kjent som pumpehagle. 

 

Gjennomføring
Alle kurs som følger kursopplegget til Norges skytterforbund tar mellom 10 og 18 timer, avhengig av hvilket kurs man deltar på. I de aller fleste tilfeller vil kursene bli lagt til helgedager så fremt dette lar seg gjennomføre med godkjent instruktør. Kursmateriell vil være tilgjengelig hos din lokale klubb og koster 150 kroner pr. kurs. Alle deltakere som gjennomfører et kurs i regi av Norges skytterforbund vil bli tildelt offisielt kursbevis for sin deltakelse.

 

Pris:
Prisen for deltakelse på et kurs vil variere noe ut fra antall timer kurset tar. Norges skytterforbund har laget en veiledende prisliste for de ulike kursene, men det er opp til den enkelte klubb å avgjøre hva kursene skal koste. Enkelte klubber vil nødvendigvis være dyrere enn andre, da det i enkelte tilfeller må leies inn uavhengige instruktører.

Luftpistol

Luftvåpen er en fellesbetegnelse på våpen som bruker co2 (trykkluft) eller gass til å avfyre et prosjektil/ammunisjon. Luftvåpen finnes i flere typer, både som pistol, maskinpistol og rifle/gevær. De mest vanlige er dog rifle og pistol. Begge våpnene brukes aktivt i konkurranser både i Norge og internasjonalt.

 

Avfyringssystem:
Uansett type luftvåpen man snakker om er de delt inn i tre kategoriene ut fra hvilken avfyringssystem de bruker. Med avfyringssystem mener vi hvilket løsning de bruker for å avfyre et prosjektil.

 

Manuell

Har man med et manuelt luftvåpen å gjøre, må man fysisk ved hjelp av muskelkraft lade våpenet. Dette gjøres ved at man pumper luft inn i tanken på våpenet eller spenner en fjær. Denne løsningen er i de fleste tilfeller i bruk på rifler, men kan også brukes på enkelte pistoler. Du har kanskje sett brukere av luftvåpen dele riflen i to, dette kalles å “knekke” våpenet.

 

Gass
Gassvåpen er et relativt nytt avfyringssystem for luftvåpen. Her bruker man en gassbeholder som sitter inne våpenet. På en pistol er beholderen å finne i grepet, mens rifler har en beholder i kolben. Kolben er den delen man setter mot skulderen før man avfyrer. Ved bruk av gass får man det man kaller et halvautomatisk våpen, det vil si at man kan avfyre flere skudd etter hverandre uten å måtte knekke/lade våpenet på nytt. Gasspistoler har de siste årene blitt laget i mer eller mindre tro kopier av ekte våpen. Dette har ofte forårsaket politiutrykninger over hele landet da personer ikke ser forskjellen på et luftvåpen og et ekte våpen. Når det kommer til konkurransevåpen har de alltid en gassbeholder festet under løpet på våpenet, og en tank på denne størrelsen kan avfyre mellom 200 og 300 skudd før den må fylles. Gassen som brukes er i de aller fleste tilfeller karbondioksid, eller CO2 som det også er kjent som.

 

Trykkluft

Luftvåpen som bruker trykkluft som avfyringssystem er veldig like gassvåpen. Prinsippet er det samme, men i stede for CO2 er beholderne fylt med trykkluft. Fordelen med trykkluft er flere, men den viktigste er at beholderen enkelt kan fylles med hjelp av en kompressor eller manuell pumpe. I likhet med gassvåpen er beholderen på konkurransevåpen plassert under løpet da det hjelper på balansen av våpenet. Trykkluftvåpen kan avfyre 2 til 300 skudd per tank.

Det finnes flere ulike typer våpen, men alle deles de inn i tre kategorier.

Geværer med luft passer best til lengre skyting da det takket være det lange løpet bygger opp mer trykk og prosjektilet går dermed lengre enn et prosjektil avfyrt fra en pistol. Luftgevær kommer både med og uten magasin.

Pistoler bruker enten gass eller manuell lading (“knekking”). Man kan fortsatt få kjøpt pistoler som må knekkes, men gass har de senere årene tatt over den største delen av markedet. I konkurranser brukes pistoler til presisjonsskyting opp til 15 meter.

Maskinpistoler med luft eller gass er ikke noe vanlig syn på en norsk skytterbane. Grunnen til det er enkel, det finnes ingen konkurransegren for maskinpistoler. Maskinpistoler fungerer ved at magasinet tømmes automatisk, så alt brukeren trenger å gjøre er å lade våpenet og trykke på avtrekkeren. På det meste kan en maskinpistol avfyre opp til ti skudd i sekundet. Om man ønsker å skyte med en maskinpistol er det å anbefale at man bruker trykkluft fremfor gass. Problemet med gass er at gassen i beholderen vil kjøles ned raskt på hurtige skuddserier, og dette vil medføre at trykket faller og våpenet blir raskt litt “slapt”.

Konkurranse
De fleste skytterklubber i Norge tilbyr både baner for luftpistolskyting og konkurranser. Det avholdes også et årlig Norgesmesterskap i luftpistolskyting. Om man ønsker å kvalifisere seg for mesterskapet må man bli medlem av en skytterklubb og kvalifisere seg via regionale konkurranser.

Baneskyting

Baneskyting er en sport hvor skytterne bruker en enten rifle eller pistol. Sporten er organisert under DFS, Det frivillige skyttervesen og NSF, Norges skytterforbund. Baneskyting er en sport som i de fleste tilfeller utføres på sommerhalvåret på faste skytebaner med tak over deltakerne og faste avstander til blinken. Baneskyting skiller seg således fra feltskyting som foregår på varierende avstander fra midlertidige standplasser med eller uten overbygg. Blinken i baneskyting er enten pappskiver med manuell avlesning eller elektroniske skiver. Med manuell avlesning mener vi skiver hvor det fysisk befinner seg personer i en grav under skivene som leser av resultatet og rapporterer tilbake til standplass via bestemte signaler. Elektroniske skiver er mer vanlig i konkurranseskyting. Baneskyting foregår også i innendørshaller, men det arrangeres ikke nasjonale konkurranser innendørs. Årlig arrangerer de to forbundene flere skytterstevner over hele Norge og sesongen avsluttes med en stor nasjonal samling, Landsskytterstevnet, som arrangeres på sensommeren. Landsskytterstevnet er også kjent som Norgesmesterskapet i baneskyting. Under landsskytterstevnet konkurreres det i alle klasser, både for pistol og rifle. Vinneren i hver klasse blir skytterkonge og får tildelt “kongepokalen”.

 

Ulike klasser
25 meter standardpistol, eller finpistol som det også er kjent, er et internasjonalt skyteprogram som i Norge arrangeres i regi av Norges Skytterforbund. I klassen standardpistol konkurreres det med pistoler som har en munning på 5,6 mm, eller kaliber 22. Pistolen som skal brukes må kunne holde minimum 5 skudd om den skal brukes på bane, og minimum 6 skudd om man skal bruke den til feltskyting. For at en pistol skal kunne godkjennes til konkurransebruk må den ikke veie mer enn 1.400 gram, ikke ha et løp som er lengre enn 153 mm og med en maks avstand mellom for- og baksikte på 220 mm. 25 m standardpistol var i sin tid den første skytesporten damer fikk tillatelse til å delta i under OL i 1984.

 

25 m silhuettpistol er en av skyteøvelsene som organisers under ISSF, International Shooting Sport Federation. 25 m silhuettpistol har vært OL gren helt siden de moderne lekene første gang ble avholdt i 1896. Fram til andre verdenskrig var det store variasjoner i reglene rundt 25 m silhuettpistol, men etter krigen ble det gjennomført en større revisjon av reglene og de regler som ble bestemt den gang er ennå i bruk, både for nasjonale og internasjonale stevner. I klassen 25 m silhuettpistol konkurreres det med pistoler som har en munning på 5,6 mm, altså man bruker et prosjektil av kaliber 22. Pistolen som skal brukes må kunne holde minimum minst 5 skudd, ikke veie mer 1.400 gram inkludert utstyr, ikke ha et løp som er lengre enn 155 mm og med en maks avstand mellom for- og baksikte på 225 mm. Den mest brukte pistolen innenfor denne øvelsen er en Walther SSP.

 

Baneskyting med rifle har en rekke ulike grener det konkurreres innen. Miniatyrskyting, organisert av både NSF og DFS, samt 10 m luftrifle, 50 m rifle liggende, 50 m rifle match, 300 m standardrifle, 300 m rifle liggende og 300 m rifle match. Alle konkurranse med rifle organiseres av  DFS, Det frivillige Skyttervesen.

De mest populære øvelsene med flest utøvere er 300 m standardrifle, og 300 m rifle match.

300 m standardrifle har et skyteprogram som består av 3 gange 20 skudd, utført i alle tre stillinger; liggende, knestående og stående. Øvelsen har mange likhetstrekk til der det hele startet sent på 1800-tallet. 300 m standardrifle har være en offisiell gren siden 1937.

300 m rifle match ligner mye på standardrifle, men i rifle match må utøverne fyre av 3 gange 40 skudd liggende, stående og knestående stilling innen et fastsatt tidsspekter. Mennene konkurrerer i en øvelse kjent som helmatch, mens kvinner bare avfyrer 3 gang 20 skudd, eller en halvmatch om det også kalles.

Våpenets skyteegenskaper

Skytevåpen er en fellesbetegnelse på våpen som kan skyte ut et prosjektil med en slik presisjon at det treffer sitt tiltenkte mål. I de fleste tilfeller snakker vi om våpen som bruker en eksplosjon som drivkraft for å avfyre et prosjektil, men det finnes også våpen som bruker ren muskelkraft til å avfyre et prosjektil. Et eksempel på et slikt våpen er pil og bue hvor man bruker en elastisk line som spennes med muskelkraft. Et annet kjent eksempel er en armbryst. Skal man se på den juridiske betegnelsen i Norge, er et skytevåpen et våpen som bruker krutt for å avfyre et prosjektil, eksempler på slike våpen er revolver, pistol, maskingevær, rifle og hagle.

 

Våpen som benytter krutt ble utviklet i Kina på slutten av 1200-tallet, men det var i Europa kruttvåpen første gang ble brukt i den hensikt vi i dag bruker dem. De første kruttvåpen i Europa kom tidlig på 1300-tallet i form av kanoner og håndholdte mortere. Mortere er en enkel granatkaster som ble tatt i bruk under første verdenskrig, og er forgjengeren til dagens mer moderne granatkastere som også er langt mer treffsikker. En morter skyter ut granater i en svak bue, og de første utgavene av våpenet hadde en rekkevidde på bare 150-250 meter. Etter som utviklingen gikk sin gang fikk man bedre og bedre våpen, både ammunisjon og ikke minst avfyringsmekanismer så store endringer mellom 1500- og 1800-tallet.

 

Bruksområder og egenskaper for våpen i Norge
I Norge deler vi i stor grad opp våre våpen ut fra bruksområde og egenskaper til det enkelte våpenet. Den største delen av våpen i Norge finner vi naturlig nok i Det Norske Forsvaret. Den neste store gruppen av våpen i Norge er de som faller inn under kategorien Jaktvåpen og minst er gruppen som vi kaller konkurransevåpen.

 

Militære våpen
Det Norske forsvaret har et enorm utvalg av ulike våpen, men de mest kjente er nok AG3, MP5, MG3 og P80. Alle disse våpnene får man opplæring i når man avtjener sin førstegangstjeneste i Norge. Våpen som er i bruk i militæret har en lang rekke egenskaper, men om de håndholdte våpnene som vi nevnte over har alle et par felles egenskaper. De er enkel våpen å bruke, de har et lett vedlikehold, de er utrolig driftsikker som i en krigssituasjon er viktig, og de er meget treffsikre selv på lang avstand.

 

Jaktvåpen
Norge er en nasjon av jegere. Årlig er det mange tusen nordmenn som tilbringer lange perioder ute i skogen i håp om å felle blant annet elg, ryper, rådyr eller moskus. Det er strenge regler for hvilke våpen man er tillatt å bruke ut fra hvilket dyr man skal jakte på i Norge. Grunnlaget for restriksjoner ligger i at man skal sikre at dyret lider så lite som mulig. Det er derfor f.eks. ikke lov å jakte elg med hagle. En hagle vil trolig ikke gjøre mer enn å skade dyret alvorlig. Skal man jakte elg må man bruke en rifle som har stort nok kaliber og kraft til å ta ned et stort dyr på lang avstand. Skal man derimot jakte rype eller andre fugler, er det en hagle man trenger. En hagle har den egenskapen at den avfyrer et prosjektil med stor spredning. Dette gjør ikke bare til at det er enklere å kunne ta ned en fugl, men det vil sikre at man ikke skader dyret slik at det ikke kan brukes. 

 

Konkurransevåpen
Konkurransevåpen kommer i alle typer og med en lang rekke egenskaper. Innen skytekonkurranser bruker man både, rifle, pistol, og hagle. Med unntak av hagle, som bare brukes innen leirdueskyting, har alle våpen som brukes i konkurranse tre felles egenskaper. De har redusert vekt, de er meget treffsikre (gjerne med flere typer sikter som kan byttes ut) og de har god vektbalanse.

Hvordan begynne?

Skyting er en spennende idrett som byr på mange ulike grener og muligheter. Skyting er verken bare for jegere eller profesjonelle utøvere. Tvert imot, det er en sport alle kan delta i, unge som gamle. Skyting er en presisjonsidrett som krever mye av en utøver. Skal man bli en dyktig skytter trenger man både konsentrasjon, mental styrke, og ikke minst balanse.

 

Skyting er som sagt en idrett de alle fleste kan finne seg en passende gren innenfor, dette gjelder også de med funksjonsnedsettelser. Under Norges skytterforbund er det en egen gren for dem som lider av ulike former for funksjonsnedsettelser. Klassen kalles SH- skyting, og per i dag kan man konkurrere med både 10 m luftrifle og pistol, 15 m miniatyrrifle, 25 m pistol og på 50 m for både pistol og rifle.

Utvalget av klasser og type våpen gjør at man kan starte med skyting allerede i en alder av 8-10 år. Skyting er en flott hobby for alle personligheter, ikke bare kan man få en rekke nye venner og ha det artig på konkurranser, men man konkurrerer også mot seg selv. Mange finner i tillegg mye glede i å kunne kontrollere et våpen riktig. Skytevåpen kan som i alle vet forårsake store skader, så det å kunne håndtere et våpen riktig, bygger opp både selvtillit og konsentrasjon.

 

Hvordan komme i gang
I Norge har vi et meget strengt regelverk hva gjelder våpen og oppbevaring. Skal man gå til anskaffelse av et våpen må man først søke politiet om tillatelse. Så lenge man ikke har et rulleblad med hendelser som politiet finner bekymrede, eller en medisinsk tilstand som tilsier at du ikke burde ha tilgang på våpen, vil de aller fleste få innvilget sin søknad. Søknadspapirer finner du på nett eller nærmeste politistasjon. Avhengig av tid på året og generell saksbehandlingstid må du regne med at en søknad tar 2-6 uker å behandle. Så snart du har mottatt ditt nye våpenkort kan du gå til innkjøp av våpen og ammunisjon. Husk at det er strenge regler for hvordan våpen og ammunisjon skal oppbevares. Det er du som er ansvarlig for våpenet til enhver tid. Om du tenker å melde deg inn i en klubb og bedrive skyting på blink, kan du forhøre deg med din lokale klubb angående lagring av både våpen og ammunisjon. De fleste klubber er behjelpelig med trygg lagring, det er jo tross alt ikke slik at du har behov for våpenet bortsett fra når du er på klubbhuset, eller banen. Om våpenet er lagret på klubben, slipper du også å bekymre deg for at andre familiemedlemmer skal få tilgang på våpenet ditt.

 

Finn deg en klubb
I Norge er det kun lovlig med skytetrening på lukket bane. Det betyr ikke at du må melde deg inn en skytterklubb, for det er en rekke baner i Norge hvor du kan leie deg tid uten å være medlem.

Vi vil dog anbefale at du melder deg inn i en klubb, for ikke bare er det sosialt, men det er mye lærdom å finne i andre medlemmer, og du har en bedre mulighet til å få prøvd ulike våpen. Et nytt våpen er ikke billig, så er du i tvil om hvilket våpen som passer deg best, er en skytterklubb en flott plass å begynne.

 

Luftvåpen
Om du ikke er sikker på om skyting er sporten for deg kan det være en god ide å begynne med et luftvåpen. Luftvåpen er langt rimeligere en rekylvåpen, og man trenger ikke søke om tillatelse for å kjøpe våpenet. Er du helt ny til verden av våpen er luft en flott start. Viktig å huske er at det er egne konkurranser over hele Norge for luftvåpen. Så om konkurranse er det du ønsker å holde på med vil ikke et luftvåpen hindre deg.

Om Orkla Pistolklubb

Orkla Pistolklubb ble grunnlagt som klubb i november 1976. Klubben hadde den gang sitt utspring fra den langt eldre klubben Orkla Skytterlag (DFS). Klubben lød navnet Orkla Skytterlags Pistolgruppe, og var via sin assosiasjon med DFS medlem av Norges skytterforbund. Etterhvert som pistolklubben vokste i medlemstall og behovet for et eget anlegg vokste frem, ble klubben i 1984 skilt ut av DFS og opprettet som en egen selvstendig klubb. Samtidig med skille fra DFS ble navnet endret til dagens Orkla Pistolklubb, og man søkte medlemskap i Norges skytterforbund som selvstendig klubb.

 

De tidlige årene

De første årene i klubbens historie hadde man skytebane på Fannrem, ved Ljåmoegga. Siden klubben ikke hadde økonomi til å bygge egen innendørshall, stilte klubbens første formann Hans Mongset opp og lot klubbens medlemmer øve innendørs i hans private smie. Etter 2 år som selvstendig klubb startet man arbeidet med det som skulle bli klubbens nye anlegg, med innendørsbane, utendørsbane og feltskytebane. Takket være velvilje fra både kommune og lokale grunneiere fikk klubben tildelt et større landområde på Gartnerløkka. Arbeidet med det nye klubbanlegget ble i stor grad utført på frivillig basis av medlemmene og deres familiemedlemmer. Arbeidet med det nye anlegget var ferdig 15 mai 1988 og ble høytidelig åpnet av Terje Helmersen, som den gang var president i Norges Skytterforbund, og en av Norges fremste konkurranseskyttere gjennom tidene.

 

Svorkmo Skytterlag
I 1990 inngikk klubben samarbeid med Svorkmo Skytterlag. Samlet fikk klubben over 200 aktive medlemmer og kostnadene ble for begge klubber lettere å bære når man delte på utgiftene med driften av anlegget på Gartnerløkke. Sammen utviklet de to klubbene et av Norges beste klubbmiljø og en rekke nye utøvere startet sin karriere på Gartnerløkka. Skyttere som Geir Aasen, Hanne Brattør, Jim Salamonsen og Hans Trybakk avfyrte alle sitt første skudd på Gartnerløkka. Som klubb er vi utrolig stolt av å ha fostret opp hele fire kongepokalvinnere.

 

Landsskytterstevnet på Gartnerløkka
Takket være det fantastiske arbeidet vårt styre og alle våre medlemmer har lagt ned i alle år, har klubben hatt det ærefulle oppdrag å være vertskap til landsskytterstevne ved to anledninger. Første gang i 1994, da klubbens 10 års jubileum ble kronet med et flott stevne som så mer enn 600 skytter innta anlegget. Og andre gang i 2000 da den lokale skytteren Geir Aasen ble kronet til skytterkonge for første gang.

 

SKRYTE-senteret
Selv om klubben hadde ønsket å for alltid bli værende på Gartnerløkka, måtte man grunnet kommunal omstrukturering flytte fra anlegget i 2008. Det var med et tungt hjerte vi måtte forlate anlegget hvor vi hadde skapt så mange gode minner, men kommunen var behjelpelig med ny treningsbane på det såkalte SKRYTE-senteret på Hongslofeltet. Våre lokaler på SKRYTE-senteret var dessverre ikke passende for mer enn trening, og klubben gikk gjennom flere magre år, før man i 2011 kom til enighet med en lokal grunneier som stilte med et landområde klubben kunne bygge et nytt anlegg på. Med en stor mengde pågangsmot og fantastiske medlemmer, gikk man atter en gang i gang med bygging av et nytt anlegg. Vårt nye anlegg sto ferdig i 2015 og fremstår i dag som et av Norges mest moderne skyteanlegg. Vi arrangerer årlig en rekke skyttertreff og har et meget godt og aktivt miljø. Vi har de siste årene bygd opp en meget god junioravdeling, og har stor tro på at medlemmer fra Orkla Pistolklubb også i fremtiden kommer til å markere seg på nasjonalt nivå.

 

Er du interessert i skyting som hobby eller sport, håper vi du tar turen innom oss en dag. Hjertelig velkommen skal du være.

Ammunisjonskalibre

Ammunisjom er en fellesbetgnelse på eksplosiver og prosjektiler til ulike håndvåpen og våpensystemer. Ordet ammunisjon kommer fra det Latinske ordet “Munire” som betyr å forsyne. Når man snakker om ammunisjon snakker man om både patroner til pistoler og gevær, rifler etc, samt missiler, granater og eksplosiver piler, til pil og bue. I dag bruker man stort sett bare uttrykket når det gjelder patroner til håndvåpen og større missiler.

 

Historien
I en tid hvor skytevåpen var en ny oppfinnelse var det utelukkende svartkrutt, som måtte tennes manuelt, som ble brukt til å avfyre et våpen. Prosjektilet i seg selv var ofte det man måtte ha for hånden. Det kunne være metallbiter, stein eller blykuler. Allerede på tidlig 1500-tallet begynte man å utvikle prosjektiler som ligner mer på de vi kjenner i dag. På samme tid utviklet man “riffling”. Riffling innebærer at prosjektilet spinner rundt i løpet på våpenet før det forlater våpenet, og slik oppnår man langt bedre treffsikkerhet. Videre utviklet man et nytt avfyringssystem som gikk bort fra svartkrutt, som er enormt ustabilt. Den nye avfyringsmekanismen benyttet flint som slo mot metall som igjen antente en liten del krutt bak i prosjektilet. Etter som mennesker lærte mer om våpen utviklet de en rekke nye og forbedrede metoder, både for avfyring og patroner. Fra flintlåsen videre til perkusjonslåsen som kom først på 1800-tallet, til dagens patron med prosjektil, krutt og tennladning i en og samme hylse.

 

Ammunisjon til håndvåpen slik vi kjenner dem i dag ble oppfunnet av en franskmann som het Claude-Étienne Minié. I 1847 oppfant han det som siden ble kjent som “Minié-kulen”. Dette var et sylinderformet prosjektil som var hul i bakkant. Det hule prosjektilet sørget for at prosjektilet satt bedre i våpenet, og man oppnådde bedre lengde og treffsikkerhet. Det var Claude-Étienne Minié sin oppfinnelse som la grunnlag for de prosjektiler vi bruker i dag. Det første prosjektilet som benyttet en patron hvor man hadde både prosjektil, krutt og tennladning samlet i en og samme enhet, kjent som en hylse, kom rundt 1860. Dette medførte at man kunne lade atskillig raskere og man kunne avfyre opp til 9 skudd i minuttet. Siden overgangen fra svartkrutt til prosjektiler har det vært meget få endringer innen ammunisjon til håndvåpen.

 

Ammunisjon kalibre

Ammunisjonen for pistoler og rifler finnes i to hovedtyper. ”Centerfire” hvor tennhetten er plassert midt i hylsens bunn og ”Rimfire” hvor tennsatsen er å finne innlagt i hylsens bunn. De fleste prosjektiler til rifler er av typen Rimfire. Med unntak av noen meget spesielle prosjektiler som utelukkende kan brukes på spesialvåpen, benytter de fleste håndvåpen et av følgende prosjektiler .22 IR, 7,65 mm Browning, 7,65 mm Parabellum, .32 S&W Long, 9 mm Parabellum, .38 Special WC, .38 Special Ogival, .357 Magnum og .44 Magnum.

 

Patroner av typen .22 lr benyttes nesten utelukkende ved presisjonsskyting, altså i konkurranser. .22 Ir kommer utelukkende som rimfire og er alltid ladet med en lett kule av bly. Patroner av denne typen er meget rimelig i forhold til andre typer og gir skytteren meget god treffsikkerhet.

 

7,65 mm Browning ble utviklet av den amerikanske pistolsmeden John M Browning i 1899, og var den gang bare beregnet på hans patenterte automatpistol. Den kom i 1899 og var verdens første håndholdte automatpistol. I dag brukes denne ammunisjonen mye i lette håndvåpen, som f.eks. i politiets tjenestevåpen verden over.

 

Hjemmeproduksjon
Ønsker man å redusere sitt forbruk av grovkalibret ammunisjon, kan man lage dem selv. Det vil si man må kjøpe tomme hylser, eller ta vare på sine brukte hylser etter at man har avfyrt et skudd. Såfremt en hylse ikke påføres skader kan den brukes opp til flere ganger. Det er fullt tillatt for en person med våpenkort å lage sin egen ammunisjon i Norge, men det anbefales at man gjennomfører et grunnleggende kurs hvor man lærer mer om sikkerhet og utstyr før man setter i gang produksjon. Husk også at alle bestanddeler til ammunisjonsproduksjon skal oppbevares på en forsvarlig måte.

Feltskyting

Feltskyting er en skytesport som har vært arrangert i organisert form siden sent på 1800-tallet. I Norge organiseres sporten under Det frivillige Skyttervesen (DFS) og under NSF Norges skytterforbund (NSF). Feltskyting skiller seg fra baneskyting på flere måter. Feltskyting foregår for det meste på vinterhalvåret, samt våren, og man bruker en langt større variasjon av våpen enn man gjør på baneskyting. Hvor baneskyting på det meste utføres på blinker 300 meter fra standplass, skyter man i feltskyting på blinker på opp til 600 meter i avstand. Siste store forskjell mellom de to grenene er at man i feltskyting aldri bruker faste standplasser med overbygg. I feltskyting vil alle baner være ulike da de bruker naturen fritt. Dette medfører også at man ikke vet hvilke forhold man kommer til når man skal skyte. Både avstand, værforhold, støtte til skytter, og våpen vil innen feltskyting aldri være lik fra post til post. Sporten krever dermed langt mer erfaring med avstand- og vindbedømmelse for at man skal treffe blink. Norgesmesterskap i feltskyting arrangeres årlig under Landsskytterstevnet. Det gjennomføres i tillegg mange hundre lokale stevner hvert år, og disse stevnene arrangeres alle av lokale skytterklubber og er alle underlagt samme strenge lovverk som større stevner.

 

Grovfelt er klassen seniorskyttere og veteraner konkurrere i. I grovfelt skytes det på opp til 600 meter og avstanden er ikke alltid oppgitt på standplass. Blinken i feltskyting er sjelden en skyteskive slik det er i andre grener. I feltskyting bruker man figurer i ulik størrelse og farger. Når skytter ankommer posten må de selv avgjøre hvor lang avstanden er om det ikke er oppgitt. Hva gjelder poeng i feltskyting er det bare to muligheter. Man får poeng uansett hvor på figuren man treffer, men man kan også gå for et bestemt mindre område kalt “innertreff”. Om flere skyttere har like mange treff vil vinner avgjøres ut fra antall innertreff. Skulle man ikke kunne skille to skyttere ut fra antall treff og innertreff, vil det være avgjørende hvor lang avstand man har truffet sine innertreff fra.

 

Finfelt er grenen de yngste skytterne konkurrerer i. Her skytes det under de samme forhold som i grovfelt, men alle figurer er plassert på en avstand av 100 meter. Figurene og innerfelt er dog langt mindre enn de er i seniorklassen. I finfelt kan det også være krav om at enkelte blinker må skytes på i knestående stilling. Dette vil i mange tilfeller gjøre skuddet atskillig vanskeligere, da det medfører av man ikke kan bruke noe form for støtte til våpenet og underlaget er ofte alt annet enn jevnt.

 

Feltskyting med pistol
NFS har en egen gren for dem som ønsker å bruke pistol under feltskyting. Feltskyting er en av de eldste grenene vi har i Norge, og det første organiserte stevne fant sted i 1869. Feltskyting med pistol er inndelt i åtte ulike klasser. Finpistol, Grovpistol, Revolver, Militær, Spesialpistol, Spesialrevolver, Magnum 1 og Magnum 2.

 

Feltløypene som brukes ved pistolskyting inneholder alltid 10 ulike poster hvor skytterne må passe på at alle skudd er avfyrt i henhold til reglene, som blant annet krever at skytteren skal avfyre seks skudd på hver standplass. Skytteren må benytte minimum fire av de seks blinkene som er satt opp for å få poeng på den enkelte standplass. Skytteren må gjennomføre hele sin serie på maks 14 sekunder pr. standplass.

 

På de fleste standplasser er det såkalt “friskyting” som gjelder. Det vil si at det er opp til den enkelte skytter om de ønsker å skyte liggende eller stående, og om de ønsker å bruke en eller to hender. For de som skyter i klassene Magnum 1 og 2, er det påkrevd å bruke to hender til enhver tid. På enkelte standplasser vil det være påkrevd å skyte med en hånd (ikke i Magnum klassene) Avstanden i feltskyting med pistol varierer fra 7 til 70 meter, mens i klassene Magnum 1 og 2 er avstandene mellom 7 og 200 meter.

Amo-testing

Det er ikke enkelt å vite hvilken ammunisjon man skal velge. Produsenter produserer en lang rekke forskjellige ammo med ulike egenskaper og belastninger. Om man ikke er godt kjent med alle de ulike produsentene, og man ikke har kunnskap eller utstyr til å lage sin egen ammo, kan det være vanskelig å vite hva man bør velge. Prosjektilvekt, prosjektiltype, hastighet og andre faktorer kan variere mye, selv om ammoen er produsert for det samme våpenet.

 

Heldigvis er det ikke så vanskelig å finne ut av mangfoldet av ammunisjon som tilbys av produsenter som man kanskje tror. Når man først kjenner de forskjellige typene ammunisjon som er tilgjengelige og hvordan de utfører sine oppgaver, kan man enkelt velge ammunisjon som passer til den skytingen man skal bedrive, være det seg konkurranseskyting eller jakt.

For nye skyttere som prøver å forstå hvordan man skal velge ammo for en bestemt oppgave, har vi tatt for oss de ulike bruksområdene som trening, konkurranse og jakt.

 

Ammo til trening

Enten du er en seriøs skytter og planlegger å tilbringe mye tid på skytebanen, eller du er mer av en hobbyskytter som skyter noen få ganger i året, vil du trenge riktig ammo til ditt utvalgte våpen. Om man bare skal bruke ammon til trening på bane eller felt, er det ikke noe poeng i å kjøpe noe annet enn den billigste ammoen man kan få tak i. Uansett om du skal skyte med pistol eller rifle er ditt beste valg å gå for et FMJ prosjektil. Et FMJ prosjektil har en myk kjerne, i de fleste tilfeller bly innkapslet med jern. Disse prosjektilene er enkle å produsere, bruker rimelige materialer og er dermed av den billigste ammoen man kan kjøpe.

 

Om det er leirdueskyting du ønsker å øve på anbefaler vi at du går til innkjøp av såkalte “lettvektshylser”. Dette er hylser med mindre antall prosjektiler og kortere patroner. Lettvektsammo som dette har på det meste en nyttelast på 25 gram. Således er de meget rimelige å gå til innkjøp av, men gjør en ypperlig jobb for de som ønsker å trene. Skal man ha ammo til konkurranse og jakt bør man oppgradere til en såkalt HPJ prosjektil. HPJ prosjektiler inneholder dobbelt så mange prosjektiler og har lengre patroner som sikrer en tettere spredning.

 

Ammo til jakt
Til jakt er det i hovedsak to faktorer som er viktig. Prosjektilet må ha en stødig prosjektilbane og høy hastighet. Slik sikrer man at man får avlivet dyret raskt og humant. Når det kommer til prosjektiler for jaktvåpen er det enorme forskjeller. Det viktigste å huske på er dog at man ikke bruker et FMJ prosjektil. Et FMJ prosjektil vil trolig gå rett gjennom dyret uten ta livet av det. Sørg derfor for å bruke et HSJ prosjektil under jakt. Det er et stort utvalg av HSJ prosjektiler i butikken. Velg det som har prosjektilbane nærmest dine ferdigheter. Desto høyere PAX faktor desto lengre prosjektilbane.

 

Ammo til konkurranse
Ammo til konkurranse er den vanskeligste ammoen å skulle gi anbefalinger for. Skyttere som er aktiv i konkurranser lager i de fleste tilfeller sin egen ammo, ut fra deres personlige ønsker og skytestil. Om du er ny med konkurranseskyting er vår anbefaling at man enten snakker med andre klubbmedlemmer med mer erfaring, eller at man rett og slett starter med prosjektiler et stykke ned på prisstigen, og jobber seg oppover til man finner et prosjektil man er komfortabel med. Uansett bør man så tidlig som mulig lære seg kunsten å lage sine egne prosjektiler. Ikke bare holder man kostnadene nede, men man ender opp med et prosjektil tilpasset alle egne ønsker og behov.

Velkommen til Orkla pistolklubb

Velkommen til Orkla pistolklubb sin hjemmeside. Her vil du finne en hel del informasjon om klubben vår, kurs vi arrangerer og ulike typer skyting våre medlemmer bedriver. Uansett om du bare søker informasjon om oss som klubb og hva vi kan tilby deg som skytter, eller du søker generell informasjon om skyting som hobby, håper vi at du finner våre sider å være til god hjelp.

 

Vår historie

Orkla Pistolklubb ble grunnlagt tilbake i 1976. Når klubben ble grunnlagt var det som en undergruppe av det som den gang het Orkla skytterlag. Klubben ble grunnlagt for å gi dem som søkte skyting som sport og rekreasjon et tilholdssted. Etter 8 år som en og samme klubb, ble Orkla pistolklubb skilt ut som en egen selvstendig organisasjon, og søkte samtidig medlemskap i Norges skytterforbund. 

 

I dag er Orkla pistolklubb en relativ stor klubb i norsk målestokk. Med våre 360 medlemmer er vi en aktiv klubb med en lang rekke arrangementer hvert år. Vi har vår egen skytebane med overbygd standplass, i tillegg til et større område for feltskyting. Som medlem i klubben vår har du tilgang på skytebanen fra tidlig mai og ut september, om ikke Kong Vinter setter inn tidligere enn det. Vår feltskytebane er i de fleste tilfeller åpen året rundt, men igjen avhenger det av hvor tøff vinter vi får. Med unntak av styret og kasserer er alt arbeid i klubben basert på frivillig innsats fra våre medlemmer og støttespillere. Det betyr ikke at nye medlemmer må regne med å legge ned mange timer med arbeid hvert år. Vi har full forståelse for at mange medlemmer ikke har mulighet til å delta like aktivt som våre største ildsjeler gjør. Uansett hvor mange timer du måtte ha mulighet til å delta på dugnadsarbeid eller skyting, er du hjertelig velkommen som medlem.

 

Medlemskap
Orkla Pistolklubb tilbyr flere ulike medlemskap, og vi håper med våre ulike medlemskap å kunne ønske så mange som mulig velkommen til klubben vår.

Helårsmedlem:
Som helårsmedlem har du fri tilgang på alle skytebaner, både innendørs og utendørs året rundt. Medlemskap koster 990 kroner for 12 måneder. Alle medlemmer som har betalt kontingent før 20 Februar vil også få en stemme på klubbens årsmøte.

 

Halvt medlemskap
For alle som ikke har mulighet til å bruke vårt anlegg aktivt, vil vi anbefale et halvt medlemskap. Dette medlemskapet koster koster 399 kroner for 12 mnd, men gir ikke fri tilgang til anlegget. Når du som halvt medlem ønsker å bruke anlegget må du booke time og betale 40 kroner pr. time på standplass og innendørsbanen, mens feltskytebanen kan bookes inn for 20 kroner pr. time.

 

Juniormedlem
For dem som er i aldersgruppen 10 til 17 år tilbyr vi et medlemskap som koster 599 kroner for 12 måneder. Medlemskap gir fri tilgang til alle baner, men medlemmer under 16 år kan ikke bruke anlegget uten at de er i følge med en foresatt. Den foresatte trenger ikke være medlem, men de må gjennomføre et sikkerhetskurs som tar for seg generell våpensikkerhet, samt opptreden på standplass og i feltet. Kurset koster 199 kroner og gjennomføres på ca. 3 timer. 

Seniormedlem
Alle medlemmer over 65 år tilbys et Helårsmedlemskap til redusert pris. For alle medlemmer over 65 vil et medlemskap hos oss koste 650 kroner for et år.

 

Kurs
Orkla Pistolklubb er stolte over å kunne tilby en lang rekke kurs for både nye og gamle medlemmer. Vi følger kursprogrammet som det er fastsatt av Norges skytterforbund. Siden vi er heldige nok til å ha godkjente instruktører innen alle kurs som medlemmer i klubben, kan vi tilby alle kurs til de veiledende prisene satt av Norges skytterforbund. Det er ikke krav om medlemskap for å delta på kurs i vår regi. Er du interessert i å starte med skyting er du hjertelig velkommen til å kontakte oss.